Brev til Markus (14 år) fra BPA Nathali
Dette brevet ble først publisert i Downs Syndrom Norge sin julekampanje i 2021. I julekampanjen oppfordret vi medlemmer til å sende inn et julebrev til noen de har møtt på sin Downs syndrom reise.
Ønsker du å dele dine erfaringer? Da kan du sende det inn her.
Kjære Markus
Første gang jeg møtte deg ante jeg ikke hvor mye du kom til å bety for meg. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde mine fordommer. Du hadde jo ikke noe språk og jeg tenkte at hvordan i all verden skal dette gå? Her tok jeg helt feil. Det hadde ingenting å si, fordi du viser tydelig hva du vil uten å måtte si så mye. Etter hvert som jeg ble kjent med deg har jeg lært så mye, om både meg selv og deg!
Du har lært meg at med en god del tålmodighet så får vi til det meste. Verden er ikke alltid firkantet med deg, men andre ganger er den faktisk det. Som når vi må rekke bussen, men du som går baklengs har all verdens av tid. Eller når vi skal kjøpe is på sommeren og du må ha to med en gang, selvom den andre smelter før du rekker å spise opp den første.
I år er jeg ekstra stolt over deg og utviklingen din. Du har begynt på 2 nye sporter som vi aldri trodde du kom til å ha interesse av. Men utviklingen din der har vært helt utrolig.
Du har blitt en skikkelig fin og enda mer selvstendig ungdom. Selv om du vanligvis vil at vi skal hjelpe deg med morgenstell, har du imponert oss med å gjøre dette helt selv.
Du har blitt mer opptatt av å gjøre som storesøster og når hun skal noe da vil du også! Du har blitt mer opptatt av å bestemme selv og det er jo bare fint til tross for at det ikke alltid lar seg gjennomføre slik du ønsker. I år har jeg hatt mange stunder med gledestårer, og du fortsetter å overraske meg hele tiden!
Jeg gleder meg til enda ett nytt år med deg!
Hilsen Nathali
Vi trenger deg som medlem!
Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.
Flere blogginnlegg
Annerledesheten så jeg først i de andres øyne
Hvordan har det egentlig vært for deg å ha en bror med Downs? Allerede i dette spørsmålet, som jeg har fått ganske ofte, ligger antydningene om at det er noe som ikke er som vanlig eller som det skal.
«Jeg er Robin»
Jeg heter Robin. Jeg er 27 år. Jeg liker å gå på kino. Liker teater, og gå lang tur. Og reise med kjæresten min, Marit.
Se muligheter, ikke begrensninger!
Dagen i dag, er en tilnærmet normal hverdag. Vi har våre utfordringer, men vi prøver å løse dem på best mulig måte. Dette er vårt liv, og vår normal. Det hender jeg møter mine egne fordommer i døra, som minner meg bare på et fint livsmotto: Se muligheter, ikke begrensninger!