Hjem Spørsmål og svar Hvordan samarbeide best mulig med en person med Downs syndrom?

Hvordan samarbeide best mulig med en person med Downs syndrom?

Hei,
Hvordan bør man jobbe med en person med Downs Syndrom for å få til et så bra samarbeid som mulig? Hva er viktigst for et godt samarbeid? Hvordan de som jobber med Downs syndrom hjelper dem på best mulig måte?
Anonym
Hei og takk for et fint spørsmål. Det er fint å lese at du ønsker å få til et best mulig samarbeid. 
 
Alle mennesker ønsker å samarbeide med andre, men sosialt samspill er komplisert og vi er i ulik grad i stand til å få til dette.

Jeg vet jo ikke helt hva du ønsker å samarbeide om, eller i hvilke situasjoner du ønsker å samarbeide, men det å få til samarbeid kan være en fin aktivitet i seg selv. For eksempel: hva skal vi gjøre i dag, hva har du mest lyst til, hvem skal gjøre det, hvor foregår det, hva skjer når det er slutt osv. 

Hverdagen er jo sånn at det er noen ting man må og noen ting man kan velge. Hvilke valgmuligheter finnes? Medvirkning og selvbestemmelse er viktig for å få til et reelt samarbeid. Alternativet til samarbeid er jo instruks (og i ytterste konsekvens tvang) og det blir de aller fleste av oss ganske lei av i lengden. Alle mennesker har rett og mulighet til å påvirke sin egen hverdag, og har rett til å få velge der det er mulig, så hvis samarbeidet er vanskelig kan det være lurt å tenke gjennom om det er et reelt samarbeid, gis personen med Downs syndrom noen mulighet til å være med å påvirke situasjonen og å ta valg? 

Og dersom dere ønsker å få til et bedre samarbeid kan det vært lurt å sjekke ut noen forhold: 
– Hvordan er kommunikasjonen: er den tilpasset personen med Downs syndrom sitt behov for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon ; symboler, bilder, talemaskin, tegn, skrift)?
– Er ordene som brukes kjente og forståelige for alle i samarbeidet?
– Er setningene korte og lett å henge med på?
– Er det bruk av bilder, humor eller ironi som kan gjøre budskapet utydelig å oppfatte?
– Gis personen nok tid til å oppfatte det som blir kommunisert og gis hen nok tid til å komme med et svar?
– Er det mye følelser i kommunikasjonen? Er noen irritert, oppgitt, trøtt eller lignende ? 
Dette er spørsmål ansatte kan bruke  når situasjoner skal forberedes og evalueres. 

Dersom det er noe vi må gjøre denne dagen kan det være avgjørende å ha en dagsplan og en plan for det som skal gjøres . Dette kan være en digital dagsplan fra hjelpemiddelsentralen eller et ark med symboler eller tekst eller begge deler. Det kan være en remse med borrelås og bilder som settes fast på denne i den rekkefølgen det skal foregå. Det siste eksempelet gjør det lett å endre rekkefølgen og det kan også være mulig å ta bort noe hvis det er ønskelig/mulig. 

Ofte får man best kontakt hvis man viser at man har god tid, har forventninger til at samarbeidet kommer til å bli fint, og hvis man først viser interesse for hva personen holder på med der og da. » Å ja du hører på denne sangen! Den er kul!» Pause. «Har du begynt å bli sulten nå? Jeg er litt sulten.» Pause. «Nå kan vi lage litt middag. Det er så koselig.» Osv. osv. 
I pausen kan du vise at du forventer et svar enten med tale, tegn eller annen ASK, eller med kroppsspråk. Ser hen litt opp, begynner hen å vende seg mot deg ? Eller er hen helt opptatt av noe annet? I så fall hva?

Det er letter å få til et samarbeid hvis personen er godt forberedt og vet hva som skal skje. Mange erfarer at rutiner er lettere å gjennomføre enn spontane utflukter og annerledes dager på skole/jobb. Men det kan gå lettere hvis det er godt forberedt . Det er skummelt å bli med på noe vi ikke vet hva er. Her kan det også være fint å vise selv hva som skal gjøres; for eksempel hvis det skal skrelles gulrøtter er det fint å ha to skrellere og to gulrøtter også gjøre det sammen. Dette kan også gjelde oppgaver på skolen og i arbeidslivet. Det kan også hjelpe med øvelse. Mange repetisjoner gjør susen. Dersom flere personer jobber sammen med de samme oppgavene med en person med Downs syndrom er det fint å snakke sammen og gjøre ting på en felles, gjennomtenkt måte. Eks: når vi skreller gulrøtter pleier jeg å si at det er best å skrelle dem under rennende vann, hva gjør dere ? Da kan det komme frem at andre ber personen med Downs syndrom skrelle rett over søppelbøtten. Da kan det bli litt komplisert å samarbeide. «Du sier vi skal skrelle over søppelbøtten, men i går sa X at jeg skulle holde gulroten under rennende vann og det synes jeg fungerte veldig fint.»

Mange mennesker med Downs syndrom har språkvansker på ulike nivå. Det kan for noen være utfordrende å argumentere hardt og effektivt for sitt syn. I noen tilfeller kan det da være en løsning å la være å gjøre noe som helst. For eksempel å bare stå helt i ro med gulroten i hånden. 

Vi som jobber med mennesker har ansvar for den gode stemningen. Vi kan si hyggelige ting, smile og vise at vi holder motet oppe. Vi har et ekstra ansvar for å tilføre energi i samarbeidet, samtidig som vi er lydhøre for hva den andre faktisk vil og hvordan hen har det. 
Det kan være fint å tenke gjennom følgende spørsmål: Hva er viktig og nødvendig å få til sammen, hva er ikke nødvendig og hva er hens ønsker i situasjonen?
 
Lykke til med den viktige jobben du gjør. Jeg håper du får noe ut av dette svaret. 

Med vennlig hilsen
Karen – fagrådsmedlem i Downs Syndrom Norge
Karen Synnes – lektor og pedagog, fagrådsmedlem DSN

Mor til datter (14) svarer:
Et stort spørsmål. Hvis en tenker på samarbeid med selve personen er dette veldig avhengig av språk og kommunikasjonsformer til personen, og her kan det være store variasjoner.

Har personen et godt fungerende talespråk og god språkforståelse og gode kommunikasjonsevner ville jeg sagt at hyppige samtaler og møter med personen om hvordan tilrettelegge og få fram hva personen selv mener er viktig, ønsker og behov og sammen komme fram til hva som er mulig å gjøre og gi gode forklaringer på det som ikke er mulig og da gjerne finne gode alternativer. Viktig å få være i førersetet av sitt eget liv.

Hvis personen ikke har dårligere språk, behov for ASK, tegn e.l. , og har lavere forståelse og kommunikasjonsevne blir det viktig støtte seg til å ta utgangspunkt i hvordan personen faktisk kommuniserer og tilegne seg en måte å kommunisere med personen på. Her blir det ekstra viktig å snakke med de nærmeste som kjenner personen best. Også her er det viktig at personen er med i førersetet, men det krever en litt annen tilnærming. Hyppige samtaler og samarbeidsmøter med personen og evt. teamet rundt blir sentralt for å kunne tilrettelegge best mulig. Noen har ansvarsgruppe møter og IP plan, der det er møter 1-3 ganger i året, det er nok ikke alltid nok med tanke på det som skjer i hverdagen, mindre samarbeidsmøte med fokus på tiltak og mål for hverdagen er viktig.

Hvis en tenker samarbeid med teamet rundt personen med Downs syndrom, og personen selv, blir åpen kommunikasjon viktig og sette av tid til samtaler og samarbeidsmøte, fysiske og eller digitale.

Det er alltid og uansett viktig å bruke den kunnskapen og kjennskapen en har til personen i møte med personen og i samarbeidet med andre rundt for å komme fram til god dialog, tiltak, arbeidsmåter, og kunne evaluere og justere mål og tiltak underveis. I den hverdagen vi lever i, vet vi at det ikke alltid er samsvar mellom visjoner og ønsker selv om en så gjerne vil og har snudd mange stener, da er det veldig viktig at en så langt det er mulig forklarer hvorfor dette ikke kan gå, og se på andre alternativer som lar seg gjennomføre. Å ikke love noe en ikke kan holde, men i stedet se på hva en faktisk kan få til.

Åpenhet, ærlighet, kommunikasjon er grunnprinsippene for samarbeid.

Mor til sønn (21) svarer:
Enig i det «Mor til datter» skriver over.

Viktig å vite noe om hva den enkelte forstår og klarer å ta inn av informasjon. Det vil familien, utredninger, habiliteringstjenesten, PPT kunne si noe om. Hvis personen har et godt språk er det lett å bli lurt av hva som blir forstått (snakker av erfaring). Det kan være lurt å ta opp samme tema en dag eller to etterpå og prøve å få vedkommende til å si noe om hvordan hen tenker om det.

Ærlighet, åpenhet, si ting som det er på en så konkret og lettfattelig måte som mulig er alltid best tenker jeg. Opparbeider da best tillit som er svært viktig for godt samarbeid. Lytte til hva den enkelte har å si, ha tid. Respekt for individet, ikke undervurdere eller overvurdere – det er en kunst.

Opplever at han jeg har hjemme ofte ikke klarer å si så mye hvis han føler på forventning om at han skal si/mene noe. Ved en senere anledning kan han fortelle om situasjonen han ble spurt om. Å da ha tid til å lytte og snakke tror jeg er viktig for å få kunnskap for å kunne samarbeide.

Vi trenger deg som medlem!

Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.