Nina Skauge om behovet for bøker til ungdom med Downs syndrom

–Min sønn gikk gjennom hele sitt skoleforløp uten en eneste fin bok, sier Nina Skauge. – Han kom hjem fra videregående med grå, skeive kopier og mye var barnslig. Jeg begynte å undersøke i biblioteker og bokhandlere, og så at det var altfor få bøker om og for voksne med Downs. Dette ble utgangspunktet for Nina da hun startet Skauge forlag og selv satte seg ned for å tegne og skrive den populære lettlest-serien om «Tigergjengen».

Egenerfaring førte til forlag

Da Nina fikk sønnen Bendik for 30 år siden var informasjonen hun fikk om Downs syndrom et lite sort-hvitt hefte. Nina, som hadde lang erfaring fra reklamebransjen, så raskt at det manglet god litteratur om Downs i Norge, mens det i utlandet var mange gode bøker.

Etter hvert ble det tydelig at hun måtte gjøre noe. Hun sa opp sin jobb i et reklamebyrå i Bergen og etablerte først sitt eget designfirma, for ett par år senere å starte Skauge forlag.
– Jeg startet med å få tyske bøker oversatt til norsk. I Tyskland var de veldig flinke på formidling, med god, konkret og anvendelige informasjon til foreldre om generelle tema som helse og utdanning.

Fra oversettelser til egenproduksjon

De første bøkene til Skauge forlag var til foreldre og fagpersoner. Boken «Øyeblikk med kasus» av Synnøve Sydnes ble veldig populær. Det samme ble «Er jeg ungdom eller har jeg Downs syndrom» av Caroline Tidemand-Andersen, fulgt av hennes oppgavebok «Dette er meg».

Etter disse bøkene fikk Nina lyst til å selv lage noe til dem som har Downs syndrom.
– Jeg så at mye som var på markedet for voksne, var utdatert eller for barnslig. Ofte er illustrasjonene laget av flinke kunstnere, men når de er naivistiske oppfattes de ofte av denne gruppen som barnslige. Og unge, voksne med Downs er «allergiske» mot alt som er barnslig. De vil behandles som voksne. Siden jeg både er skribent og tegner, tenkte jeg at jeg ville gjøre noe selv. Det ble starten på Tigergjengen.

 – Da jeg begynte med Tigergjengen, var det som om lokket gikk av en trykkoker: Jeg hadde så mange ideer! En ting var at jeg likte å tegne og skrive, men det viktigste var at jeg så hvordan jeg kunne kommunisere med denne gruppen. Jeg ønsket at dette ikke skulle være bøker med pekefinger og oppdragelse, men det skulle være underholdende og morsomme historier om levd liv på godt og vondt. Historier leserne kunne identifisere seg med. Som å være rampete eller oppleve kjærlighet. Og siden mange voksne med Downs har problemer med å forklare hvordan de har det inni seg, ville jeg lage historier med masse og sterke følelser.

Viktig innsikt

Nina samarbeider med et team i utviklingen av hver historie; en mor, en rektor, en psykolog og en spesialpedagog. I tillegg faktasjekkes detaljer i historiene med universiteter og andre fagmiljøer. Men det viktigste er at bøkene utvikles i samarbeid med de unge og voksne selv. Hver historie testes ut underveis ved mailkontakt og høytlesning. Mange av temaene kommer fra leserne selv, og noen historier har lesere som medforfattere eller konsulenter. Denne kontakten gir nærhet til hva unge, voksne med Downs er opptatt av og økt forståelse for hvordan det skal kommuniseres.

Odd E. Nerbø

Bendik, som nå er 30 år, følger også med på hva mamma skriver og tegner. Han er svært stolt av mamma, men blir litt flau når hun leser høyt. Han bor selv i et bofellesskap, og har kjæreste, så det er jo mulig han kjenner seg igjen i noen av karakterene, forteller Nina.

Da ni bøker var utgitt, så Nina at tegninger ble for barnslige også i hennes historier. Hovedpersonene hadde for store hoder og så ut som barn. Etter å ha brukt lang tid og mye penger på utgivelsene, bestemte hun seg derfor for å kaste alt og begynne på nytt.

–­Jeg gjorde tegningene mye mer realistisk, sier forfatteren, tegneren og forleggeren. Nå er figurene mer realistiske. Og de har kule klær som dongeribukser og Converse-sko.

Levende personligheter

– Selv om historiene er laget for folk med utviklingshemming og lærevansker, har ingen av karakterene noen stigma som sees i tegningene. Diagnoser nevnes heller aldri i teksten. Hovedpersonene trenger bare litt hjelp og har støttekontakter og personale der de bor, forteller Nina.

– Innimellom forstår de ikke, mestere ikke, blir lei seg og trenger hjelp. Ut over det er de som unge og voksne flest: De går på disko, kjører slalåm, forelsker seg, krangler og jobber.

Bøkene har et fundament av fem hovedpersoner i et bofellesskap pluss et rikt galleri av bipersoner. Hovedpersonene har ulike personligheter: June er sjefete og må øve seg på å lytte til andre. Kim må bli flinkere til å si meningen sin. May er romantisk og følsom. Blant bipersonene er nok Erling forfatterens personlige favoritt: Erling (arbeidskameraten til Tommy) er tjukk, spiser Grandiosa og er ikke alltid så politisk korrekt.

­ Fordypningsoppgaver

– I fjor begynte jeg også å lage oppgaveark til bøkene. Nå er det ferdig oppgaver til de fem første og fem siste bøkene. Disse ligger gratis ute til nedlastning og er fordypningsoppgaver som gjør at man kan øve på å huske det man har lest, men som også oppfordrer til refleksjon over eget liv.

Nina forteller om oppgavene til én av bøkene. De tar utgangspunkt i at Kim har sett skremmende nyheter om krig og flyktninger på tv. ­

– I oppgavene spør jeg for eksempel: Har du sett skremmende nyheter? Forsto du det du så? Hvem kan vi snakke med om nyheter som er skremmende og som vi ikke forstår?

Flere bøker på vei

Nina kan fortelle at det er flere bøker i Tigergjengen rett rundt hjørnet. Ja, faktisk kommer det fem nye allerede til høsten. De første Tigerbøkene er også kommet ut i Tyskland, og hun er i gang med å oversette bøkene til engelsk slik at de kan presenteres for flere land. 

–Det er gøy når lærere forteller at historiene mine fører til diskusjoner i klassen om elevene selv. Eller når en ung mann med Downs sender mail til meg og skriver: «Det handler jo om meg, om mitt liv.» Når jeg hører sånt, føler jeg at jeg har lykkes med noe, avslutter forfatterne, tegneren og forleggeren Nina Skauge.

Relevante saker

Relaterte temasider