Å ha en stemme: Om språktrening og Karlstadmodellen.
Jeg vil fortelle om min sønn Ólavur Jansson. Han er født på den færøyske nasjonaldag, Ólavsøku i 2016 og han er nå 1 ½ år. Da Ólavur var cirka 4 måneder ble vi introdusert for Karlstadmodellen. Vi kom i kontakt med Magna Jógvansdóttur, som er utdannet veileder i Karlstadmodellen og det har vært en utrolig spennende opplevelse så langt.
Tekst og foto: Svanna Dam Joensen og Karen Synnes
Innlegget er skrevet av Svanna Dam Joensen og Karen Synnes i 2018.
Nettverket vårt
Nettverket vårt er de menneskene som er mest sammen med Ólavur. På samme måte som hverdagen til Òlavur endres er dette nettverket dynamisk og i forandring.
I starten bestod nettverket av oss som foreldre, Òlavurs farmor, farfar, mormor og morfar og selvfølgelig også veilederen vår Magna. I dag er vi elleve mennesker i Ólavurs nettverk, og vi møtes hver 6. uke. Jeg vil også nevne at barnehagen har bestemt at hele avdelingen til Ólavur deltar i nettverksmøtene, og vi kan virkelig merke at alle de ansatte bærer ansvaret sammen med oss og alle er like engasjert.
Møtene skaper lyst og motivasjon hos deltakerne til å bevege oss fremover sammen. Det skapes en bevissthet om det arbeidet som må gjøres for Ólavurs språkutvikling. Som foreldre kan vi merke at det skapes en følelse av «empowerment», siden ansvaret ligger hos oss sammen i nettverket.
Å ha en stemme
Å være foreldre til barn med spesielle behov innebærer et tett samarbeid med flere forskjellige fagfolk. Som foreldre kan man ofte føle at man mister stemmen sin, men ved hjelp av nettverket, er språktreningen en naturlig del av Ólavurs hverdag, hvor vi alle har en viktig rolle.
Det kan derfor virke innlysende hvor viktig nettverket er for språktreningen. Alle nettverkets deltakere trener språket. Vi er alle språktrenere.
Litt om Ólavur
Ólavur er en utadvendt og sosial person. Han nyter å være sammen med andre mennesker og man kan tydelig merke at han har lyst til å kommunisere.
Gjennom Karlstadmodellen har jeg blitt kjent med tegn til tale og det har gitt Ólavur en mulighet til å bli forstått. Vi begynte med tegn da han var cirka 4 måneder og det har blitt en stor del av hverdagen vår. Vi har brukt tegn i alle situasjoner; for eksempel når vi spiser, leker og skifter bleie.
Jeg kan huske at den første øvelsen vi skulle gjøre: med Ólavur på armen gikk vi vandretur gjennom huset og gjorde tegn til alt vi så. Ólavur har i dag rundt 50 tegn som han bruker aktivt, og i barnhagen kommuniserer han med alle de ansatte i barnehagen ved tegn.
Et humanistisk menneskesyn
Den humanistiske tilnærmingen i Karlstadmodellen tilsier at alle mennesker har rett til å være en del av en familie, et lokalsamfunn og samfunnet generelt. Språket er et redskap for å kunne delta i demokratiet, og det er akkurat det som skjer når Ólavur blir møtt med tegn, for eksempel når han er i barnehagen. Som resultat av det har Ólavur mulighet for å kommunisere, og det gjør at han blir inkludert i barnehagen.
Vår erfaring med Karlstadmodellen er at det arbeides ikke bare med lydøvelser, men med språket som helhet.
Eksempler på øvelser:
- I starten lyttet Ólavur til forskjellige stavelse mønstre, uten at det ble stilt krav til at han skulle svare. Øvelsene ble flettet inn som en naturlig del av Ólavurs hverdag, for eksempel når vi skiftet bleier. Etter hvert begynte Ólavur å delta og i dag produserer han lydmønstre som en del av leken.
- Vi øver på å skille mellom lyder når vi leker med bamser: Babba, Bobbo, Bibbi, Dadda, Doddo, Diddi. Vi gjemmer bamsene, tar dem opp og putter dem oppi bokser osv.
- Lydfigurer. Hver taktil lyd «heter sin lyd». Det vil si at bokstavenes lydlige representasjon introduseres og lyden blir en konkret gjenstand.
Vi opplever at språket blir tydeliggjort. Lyd blir konkretisert gjennom bamser som vi trener med. Bokstaver blir en konkret gjenstand, som er i aktiv bruk i Ólavurs trening. - Sang og musikk. Vi hører også mye på sang og musikk som er motiverende for Ólavur, og vi opplever at Ólavur er forholdsvis raskere/bedre til å bruke tegn når vi synger.
- Bøker ble bevisst introdusert veldig tidlig for Ólavur, og det er hans favorittaktivitet. I begynnelsen lyttet han og tittet meget fokusert mens tegnene ble brukt. I dag deltar han aktivt i lesingen og bruker tegn. Han har også begynt å fortelle selv mens vi leser i boken.
Vi har opplevd at det arbeides med språket som helhet innenfor Karlstadmodellen og at det arbeides ut fra barnets forutsetninger, som er nødvendige for at Ólavur utvikler et språk.
Flere av øvelsene kan ikke beskrives som typiske språkøvelser. For eksempel var en av øvelsene å leke med en ball. Ólavur trente på å veksel på tur, på samme måte som språket krever at man inngår dialog.
Skaper suksessopplevelser
Som foreldre opplever vi at Ólavur utvikler seg i langsommere tempo, og å skape suksessopplevelser krever at foreldre og omsorgspersoner tenker kreativt. Det er nødvendig å tenke at utviklingen går i små skritt.
Som eksempel kan jeg nevne vårt arbeid med puttekassen. En vanlig puttekasse som kan kjøpes i lekebutikk har 4 eller flere huller. En slik puttekasse er for krevende for Ólavur og han mister fort interessen. Så vi begynte å øve med en kasse med et stort hull, som vi siden har bygget videre på. Hullet ble mindre og siden har vi fått flere hull med forskjellige former. Denne måten å jobbe på har virkelig skapt positive resultater.
Vi går fra enkel øvelser til mer kompliserte.
Fundament til språk
Dette var litt om våre opplevelser med Karlstadmodellen. Arbeidet med kommunikasjon, språk og tale i hele nettverket har ført til at vi som foreldre har fått et fundament. Ved hjelp av Karlstadmodellen er språket nå blitt et redskap som Ólavur anvender aktivt i sin hverdag og sin sosiale utvikling, at han har mulighet til å forklare og føler at vi vil forstå han.
Jeg synes at på den korte reisen som vi har opplevd med Karlstadmodellen så langt, så har det skjedd så mye. Vi foreldre har blitt bevisst på at veien mot språkutvikling er en vei med masse forskjellige egenskaper som skal læres og det er ikke bare Ólavur som skal gjennom en utvikling, det er også oss, foreldre og omsorgspersoner som skal tilegne oss gode redskaper og metoder som vi kan ha glede av på den spennende reisen sammen med Ólavur.
Vi trenger deg som medlem!
Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.
Flere blogginnlegg
Hva innebærer det? En mors opplevelse av å få et barn med Downs syndrom.
5 minutter etter at sønnen vår var født, skjønte vi at han hadde Downs syndrom. Jeg gikk fra å være en kvinne i barsel til å bli pårørende.
Kjære dere alvorlige mennesker som kalles normale – hva skulle dere gjort uten oss?
Dere trenger noen som stopper dere i alt stresset! Noen som sier STOPP, la oss ta det litt med ro og heller ta oss litt av hverandre.