Ingeborg Sommerfeldt om språkutvikling og språkets seks deler

Mitt navn er Ingeborg Sommerfeldt, jeg er 36 år og arkitekt. Sammen med Magne Ilsaas har jeg to barn: Tollef 4,5 år og Hedvig 2,5 år. Vi bor på Nesodden utenfor Oslo.

Jeg startet på veilederutdannelsen i Karlstadmodellen fordi jeg ønsket kunnskap om hvordan jeg kunne støtte min sønn i hans språkutvikling. Sønnen min har Downs syndrom og nedsatt hørsel.

Vi ønsket sterkt at han skulle få mulighet til å utvikle et språk. Vi søkte etter kunnskap om hva vi som foreldre burde gjøre. Det fikk vi ikke et godt svar på. Jeg leste om Karlstadmodellen og traff en veileder som forsto spørsmålet vårt. Hun anbefalte meg å søke og det er jeg svært takknemlig for.  

Utdannelsen har gitt meg håp, mot og kunnskap til å vite hva jeg kan gjøre. Jeg har fått et flott nordisk nettverk av medelever. Det gir stor styrke å vite at vi  er fagfolk og foreldre som deler samme visjoner og mål. Jeg kjenner meg ikke lenger maktesløs, usikker og redd, men svært frustrert over at ikke alle barn med språkutfordringer får språktrening. 

Denne kunnskapen er viktig og verdifull. Jeg tok primært denne utdannelsen for å støtte min sønn og vår familie. Nå ser jeg et enormt behov for å spre og dele denne kunnskapen. Det vil jeg arbeide for. Altfor få barn og familier får denne veiledningen.

Språkutvikling hos barn med språkutfordringer

Språk gir oss mulighet til å gjøre oss forstått, til å uttrykke hva vi føler og tenker. Det er avgjørende for medbestemmelse og selvstendighet. Kommunikasjon er grunnleggende for relasjoner som gir oss det gode liv.

For 4,5 år siden fikk Magne og jeg, Ingeborg, vårt første barn, en nydelig gutt! Han ble født med Downs syndrom (DS) og vi stilte oss spørsmålet “Hva skal vi gjøre for at han får det best mulig”? Jeg ble særlig opptatt av hvordan sønnen min kunne få et språk, kanskje aller mest redd for at han ikke skulle få det.

Jeg har selv vokst opp med en onkel med DS. Jeg har alltid hatt inntrykk av at onkelen min hadde et godt liv. Men han flyttet til en stiftelse da han bare var et barn og han hadde lite språk.

Jeg er utdannet arkitekt og trengte veiledning for å vite hva jeg kunne gjøre for å hjelpe sønnen min med språket. “Hva burde jeg gjøre”? Jeg fikk ikke noe godt svar på det. Av usikkerhet, frykt og litt nysgjerrighet begynte på den tre årige veilederutdannelsen i Karlstadmodellen. Det har gitt meg håp, mot og kunnskap til hvordan jeg praktisk kan bidra i hans språkutvikling. Jeg er ikke lenger redd, men utrolig frustrert over å tenke på alle de barn med språkutfordringer som ikke får språktrening. Språktrening er ingen quick fiks, det trengs kunnskap og kontinuerlig veiledning. I denne artikkelen vil jeg dele noe av det jeg har lært, i håp om at det kan styrke andre, både foreldre, barnehageansatte og fagfolk i lignende situasjoner. 

Språk kan læres!

Språkutvikling starter med å ha tro på at barnet kan få til en kommunikasjon. Det finnes mange måter å kommuniserer på; med blikk, gester, pictogrammer, bilder, taktile tegn, hånd tegn, tale og skrift. Hva forstår barnet og hva kan barnet alene? Så legger den voksne seg ett skritt foran barnet, og hjelper barnet akkurat så mye og lite at barnet får det til – da skjer det utvikling. Tenk deg selv, når du lærer noe nytt. Det som hjelper er strukturert og systematisk læring over tid, der du tar for deg litt og litt av gangen i et gjennomtenkt og motiverende system. Da kan du lære uendelig. 

Karlstadmodellen er en modell og ikke en metode. Der blir barnet ansett som et subjekt, en som kan påvirke og være med å bestemme. Modellen inneholder forslag til materiell og metode. Men for meg har tankesettet vært det viktigste. Hjemme kan vi nå språktrene i mange hverdagslige lekesituasjoner, uten at det oppleves som noe belastning for barna. Det er samspill og det er lek! Nye ting er ikke nødvendigvis gøy med en gang. Men tenk på den følelsen når man endelig får det til, det er mestring!

Før man utvikler språk bruker barn kroppslige handlinger for å uttrykke seg. Babyen skriker og strekker seg etter, eller tar, det de vil ha. Tenk om det er noe du vet barnet vil ha? Da kan du vise med tegn/tale hva det er.  Vent og se om barnet vil bruke tegn/tale for å få det. Ikke gi opp, prøv igjen. Sønnen min viste skikkelig mestringsfølelse da han oppdaget at han kunne gjøre seg forstått med tegn og etterhvert tale. Vi kan nå ha en samtale, det er helt herlig! Og det er ikke tilfeldig. Vi har fokusert på tydeliggjøring og jobbet med de seks deler av språket jeg vil beskrive videre i artikkelen. Språktrening skal være motiverende for barnet. Alle ønsker å bli forstått og kunne gjøre seg forstått – det er motivasjonen!

Vi begynner med en gang!

Tidlig innsats er blitt et kjent begrep, med allmenn anerkjent positiv virkning. Allikevel fikk vi høre “vent å se, han er jo så liten”.  Språkutvikling starter tidlig. Man begynner å snakke til babyen sin med en gang, det er naturlig. Barn med forventede språkvansker må få oppfølging tidlig. 

Sønnen vår fikk tidlig oppfølging av fysioterapeut, her opplevde jeg denne langsiktige tankegangen ved å jobbe skritt for skritt for å for eksempel skulle lære seg å gå. Hvorfor møtte vi ikke slike strategier for språk? “Tegn til tale” kom tidlig opp og vi gikk på kveldskurs da han var baby. På kurset var det foreldre til barn på 5 år.

Det burde ikke være slik. Alle burde få hjelp til å komme i gang tidlig. Dette burde være et faglig ansvar. Ved cirka ett års alder fikk vi oppfølging av spesialpedagog, og logoped. Senere flyttet vi og på det nye stedet var det ikke vanlig med logoped før fem-seks års alder. Selv om logoped er en statlig ordning, møter man så ulik praksis i kommunene. Å få vite hva man kan gjøre, er mye bedre enn å lure på hva man skal gjøre. Så kjære alle fagfolk – hjelp oss foreldre med hva vi kan gjøre fra start!

La oss samarbeide om språkutvikling!

Nettverk er en sentral tankegang i Karlstadmodellen, som også omtales som en familiesentrert modell.  

I nettverksmøter kan alle bidra på ulike måter, men mot felles mål. Ved å gi hverandre styrke, kan man komme dit ingen hadde klart å komme alene. Dette er empowerment og en kraft man trenger både for utvikling, men også når man møter motgang. Familien er barnets nærmeste og de vil alltid være der, mens andre vil naturlig byttes ut med årene. Det å få til et samarbeid er så viktig, og kan være veldig vanskelig. Man kan fortsatt møte mennesker med forutinntatte holdninger og verdier. Og dette er det viktig å beskytte seg mot, så godt det lar seg gjøre. Får man til et fruktbart samarbeid, der man heier på hverandre, er alt mulig! “Ingen vet hvor langt noe barn kan nå!” Å fokusere på håpet gir en viktig kraft for å oppleve mulighetenes reise og se alle stegene som går fremover. 

Språkets seks deler

Språket er stort og komplekst. Det finnes ingen kjapp løsning. Jeg tror kompleksiteten gjør at det er vanskelig å snakke om og lære bort hvordan man bygger opp et språk. Det har hjulpet meg mye å få en oversikt.

Språket består av seks deler: 

1. Pragmatikk
2. Leksikon
3. Grammatikk
4. Fonologi 
5. Prosodi og 
6. Tidlig lese og skriveferdigheter. 

Alle delene har økende vanskelighetsgrad og kan arbeides med samtidig med mål, metode og materiell. Lathund er navnet på en felles plan. Det bruker man for å holde oversikt. Det ideelle er å lage en ny lathund på hvert nettverksmøte. 

LATHUND	Mål	Metode	Materiell
Pragmatikk	5 turtagninger Ta initiativ	Spille spill, vente min din/tur.	Lotto Konkreter
Leksikon	8 nye frukt/bær og 3 nye verb med tegn	Kategorisere i esker	Ordbildekort Kategorisnurre
Grammatikk	Sette sammen 2-3 ord  SV-SVS “Gutten spiser eple”	Pusle ordbildekort på formspil.	Ordbilderkort Setningsplate
Fonologi	Skille vokaler og b, d	Pusle ordbildekort på formspil.	Tøybokstaver Babblerne
Prosodi	Skille forskjell på kort og lang stavelse	Hoppe Banke stavelser.	Bøker i Babblerne ressurpakke
Tidlig les og skriv	Kjenne igjen ordbilder.	Legge like på like/mache	Ordbilder i øvrige øvninger

1. Pragmatikk –  Slik vi bruker og utvikler språket!

Hvordan får barnet oppmerksomhet, ber om hjelp, ting eller spør etter personer? Hvordan bruker barnet språket sitt? Samspill er en forutsetning. Å få til samspill med andre barn i lek er et springbrett for utvikling. Hvordan tar man egentlig initiativ til å samtale? Hvordan vet jeg at det er min tur til å prate? Hvordan holder vi samtalen i gang? Hva sier jeg for at du skal svare mer enn ja eller nei..? Hva jeg som voksen sier, har mye å si for hva barnet svarer. For å få til en dialog er det lurt å stille spørsmål som krever et svar. Pass på så det ikke blir et forhør. Nysgjerrighet og undring hjelper for å sammen undersøke et tema. “Si det du vil barnet skal si”, var en av de beste tipsene jeg har fått.   

Vi begynte tidlig å leke og lese om Babblarna. Det er et materiell utviklet på bakgrunn av de opprinnelig taktile figurere fra Karlstadmodellens bok, Ordstadiet. Det finnes barnebøker, småfigurer, lotto- og  puslespill i Babblarna Aktivitetspakke .

2. Leksikon – Slik bygger man et ordforråd! 

Vi bruker så mange ord, hvor begynner man? Med det nære; personer og gjenstander som er rundt barnet. Begynn med pekebøker for barn, lær og vis tegnet og si ordet tydelig. Bilde, tegn og tekst i tillegg til tale styrker innlæring av ord. Det samme gjelder repetisjoner og variasjoner. Tenk på hvordan å lære ordet ball. Hvor mange ulike baller kan du finne hjemme, eller ulike sko? Sett ord på det dere ser og det dere gjør. Det å lære verb er et bra tips. Det aktiviserer barnet og gjør at barnet mye lettere kan være delaktig. Tenk hvordan det aktiviserer å lære verbet kryper, ruller, går, løper, hopper. 

I Karlstadmodellen bruker man et CDI kartleggingsverktøy med oversikt over de ca 600 mest vanlig ord. Man kartlegger barnet etter hva man oppfatter barnet forstår, hvilke tegn barnet gjør og hvilke ord barnet sier. Jeg har kartlagt min sønn sitt ordforråd siden han var 2,5 år, da hadde han 25 ord, 75 tegn og jeg antok han forsto cirka 150 ord. Det som har vært utrolig tydelig er at han har lært seg de ord vi har fokusert på. Og tegnene har kommet først, og det talte ordet til det tegnet han allerede kan.

Vår familie er et levende bevis på å bruke tegn fremmer talespråk. Nå bruker han mest spontan tale og tegn til ord han synes er vanskelig å uttale eller fordi jeg ikke forstår han. Tegn er fortsatt en flott måte og tydeliggjøre for å lære nye ord og setninger. Som man ser av grafen har taleproduksjonen økt betraktelig i det siste. Etter siste kartlegging har ordsammensetningen eksplodert. Han snakker nå i korte setninger. 

3. Grammatikk – Slik setter vi ordene sammen!

Barnet begynner sin grammatiske utvikling når det begynner å leke borte/tilbake leker. I Karlstadmodellen begynner grammatikkøvingene like tidlig som ordøvningene, gjennom leker og bøker. Tenk så mye mer mening barnet kan uttrykke når man begynner å sette sammen to ord i stedet for å uttrykke ett ord av gangen. Så hvilke ord begynner de å sette sammen? Ofte kan det være småord som: mer, borte, se, nei. Ordene kan settes sammen med ting barnet liker for eksempel pappa borte, se pappa. En videre vanlig sammensetning er SV og SVS (S for substantiv og V for verb) Eksempel: “Gutten spiser” og “Gutten spiser eple”.

I Karlstadmodellens bok, Enkel grammatikk, kodes substantivene og verbene i både form og farge. Substantivene er røde og kategoriseres i firkant og sirkel. Firkanten representerer en agent, en som kan få noe til å skje, enten en person eller et dyr. Sirkelen representerer et objekt: et kjøretøy, leke, mat. Verbet er en blå trekant. Barnet kan pusle seg fra til setninger med de tre grunnformene, firkant, trekant og sirkel. Det er så smart!

I tilhørende PDF med materiell er det lagt opp til at man selv printer ordene som ordbildekort. Et ordbildekort er et kort med bilde eller tegn på den ene siden, og det skrevne ordet, ordbildet, på den andre siden. Barnet kan lese bildene etter hverandre og etterhvert ordbildene og danne setninger. Jeg synes det var veldig interessant å forstå at barna kan lære seg å kjenne igjen teksten i et ord, og vite hva det betyr, uten å kunne stave/lese det. De “leser” teksten som et bilde – et ordbilde. 

I Karlstadmodellen bok, Utbygd grammatikk, fargekodes alle ordklasser, slik at barnet lettere kan systematiser og forstå sammenhengene. Det finnes mange flotte øvelser som utvider den grammatiske forståelsen, slik at barnet kan skape uendelig med betydninger. Synet på grammatikk i Karlstadmodellen har gjort at jeg nå tenker på det som noe spennende og morsomt. Jeg prøver å overføre det til min sønn. Han setter nå sammen flere ord og forstår at rekkefølgen er avgjørende for betydelsen, det er ganske fantastisk! 

Tenk deg at du skal hjelpe barnet å utvide meningene sine på sikt. Ta for eksempel ordet eple. Først er det bare ett ord; EPLE. Så er eple borte, eple tilbake, mer eple, gutten spiser eple. Jeg spiser eple. Jeg spiser et rødt eple. Jeg spiser et grønt eple fort. Hvor er eple? Hvem har gjemt eple? Når hadde jeg eple sist? Og slik kan det fortsette i det uendelige. Jeg prøver å legge merke til hvilke sammensetninger sønnen min selv gjør, også forsøker jeg å legge til litt mer. 

Min sønn sier nå uoppfordret setninger som: “Mamma gryte tom, du må lage mer grøt”. Det er syv ord etter hverandre. Det mangler riktignok en endelse, gryteN og ER. Men da vet jeg hva vi kan ha som mål å få til. Det er ikke tilfeldig at han spontant setter sammen flere ord. Vi har sakte men sikkert satt sammen de ulike lydene og ordene og så utvikler han det til sine meninger. Det er utrolig å oppleve. Det er mestring!

4. Fonologi – Vi trenger kun 29 fonem! 

Vi trenger bare 29 fonem for å lage alle norske ord. Det er ganske fantastisk! Fonem er abstrakt. Det er det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord. Et fonem kan ha ulike lyder ettersom uttalen kan endre seg. I Norge har vi flere dialekter. Vi kan f. eks lytte til fonemet  /r/. Noen bruker skarrende /r/ andre bruker rullende. Det betyr det samme, så det regnes som et fonem, selv om det er to ulike lyder.

Bokstaven R er et grafem. Språklyden /r/ er et fonem. Det er korrespondanse mellom en del grafem og fonem, som f.eks alle vokalene. Men enkelte korrespondanser savnes. Fonemene /skj/, /kj/ og /ng/ har ikke en bokstav eller et grafem. Grafemet C er satt sammen av språklyd /s/ og /e/. Så ulikhetene går begge veier. 

Fokus på fonem gjennom lytting og konkrete tøybokstaver har hjulpet oss med lydproduksjon. Det å bli bevisst på hva som skjer med taleapparatet; tunge, lepper, munn og svelg, er avgjørende for å produsere en lyd. Se i speil sammen med barnet. Hva må leppene gjøre for å lage en /b/ lyd? Hvor må tungen være for å lage en /d/ lyd? Lek med lydene. Babblarna ressurspakke er et flott materiell som kan inspirere og brukes til dette arbeidet. Å lære seg å lytte er også avgjørende for å kunne produsere tale. Man lærer barnet og høre forskjell på små variasjoner. Deretter jobber man med vanskelige konsonanter i ulike kombinasjoner. Poenget er hele tiden at barnet er aktivt og delaktig i prosessen. Kjenn etter selv hvordan du får fram de ulike lydene og lek med lyder sammen med barnet.

5. Prosodi – Hør, vi synger med språket! 

Whiiii sier vi på sklia. Vi synger med språket og det tillegger ordene mening! Når vi stiller et spørsmål går gjerne tonefallet opp og når vi bekrefter noe går gjerne tonefallet ned. Å leke med tonefallet er viktig bevisstgjøring for barnet. Både på ordnivå og setningsnivå.

Legg merke til hva slags tonefall barnet har og hvor det legger trykket. Er stemmen lys, monoton eller varierende? Prøv å si sjokoladeis på to ulike måter. Først med fem stavelser sjo ko la de is, så med fire stavelser sjo ko la deis. Ordet blir så ulikt.

Jeg kan av og til forstå et utydelig ord sønnen min sier fordi melodien av ordet er riktig. Prosodi er viktig for å gjøre seg forstått. Vi klapper og hopper stavelser på trampoline. Vi leker med høye og lave toner i sang. Og tøyser med korte og lange stavelser i regler. En fin tydeliggjøring for å skille mellom betont og ubetont stavelser er å banke knyttneven og lillefinger i hånden. Visualiser lydene.  

6. Tidlige lese- og skriveferdigheter – Skriftens fantastiske verden er for alle! 

“La barnet bli glad i bøker,” det er jeg så takknemlig for at vi fikk høre tidlig. “Les, les, les og gjerne den samme boken mange ganger”. Skriftens verden er uendelig.

Å begynne tidlig med bøker, ord, bokstaver og skrift er strålende. Etter min oppfatning er det undervurdert. Jeg opplever en holdning til at bokstaver er noe man skal vente med til skolestart. Her har det vært veldig positivt å leke med bokstaver. Håndalfabeten har også hjulpet med forståelsen og gjenkjenningen av bokstaver. Sønnen min kjenner nå igjen de fleste bokstavene. Han kan peke på de når vi er rundt forbi, det er noe gjenkjennbart. Enkelte ganger kan han setter de sammen og lage ord. Det er spennende og blir veldig spennende hvordan dette utvikler seg.

Språk gir frihet

Jeg har fått denne kunnskapen fordi jeg har tatt en tre-årig utdannelse som mamma. Det burde ikke være slik!

Kommunikasjon og språk er grunnleggende for å ha et godt liv. Her er det ingen tid å miste. Hvis vi skal ha et samfunn for alle, må vi ha språktrening for alle som har språkutfordringer.  

Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.

Barnekonvensjonen FN 1998, Artikkel 12

Flere blogginnlegg