Vi trenger NRK mer enn noen gang

Mulig jeg slår inn åpne dører her – men noen ganger må dører som allerede står litt på gløtt få et skikkelig dytt. For jeg har lyst til å si noe om hvorfor vi trenger NRK mer enn noen gang.

Vi lever fremdeles i en tid der mye av det vi ser på TV handler om konkurranse, kjendisskap og raske klikk. Men så kommer programmer som Team Pølsa og A-laget – og minner oss på at virkeligheten er full av historier som faktisk betyr noe og som gjør noe med oss.

Jeg har en sønn med Downs syndrom. Han ser alt av A-laget og Team Pølsa om og om igjen. Og når deltakerne i Team Pølsa krysser målstreken, da feller han en tåre. Ikke fordi det er trist, men fordi det er stort. Kanskje fordi han kjenner seg igjen. Fordi han ser mennesker som strever og lykkes, som blir sett og heiet fram – akkurat slik vi alle har behov for å bli det.

Det som rører meg aller mest, er hvordan de bærer hverandre. Hvordan lagånd, vilje og varme betyr mer enn fart, styrke og prestasjon. Og det står i så voldsom kontrast til det vi nylig har sett fra hopplandslaget – der det jukses med skritt-tråd og manipuleres med millimetermål. Det er nesten komisk, men samtidig dypt alvorlig, hvor langt man er villig til å gå for å vinne.

Og da er det i grunnen ingen tvil om hvilke mennesker jeg har lyst til å bli inspirert av. Hvem som er forbilder. Det er ikke de som trikser med marginene for å klatre på resultatlista. Det er de som går sitt eget løp, med rak rygg, åpne hjerter og tårer i øynene når de endelig kommer i mål – sammen.

Det er derfor vi trenger NRK. For det er bare en allmennkringkaster som har et slikt samfunnsoppdrag som lager denne typen programmer. Som gir plass til de som sjelden får hovedrollen. Som viser virkeligheten, ikke virkelighetsflukten. Og som gir folk noe å kjenne seg igjen i – og heie på.

Så ja – kanskje døra står litt åpen allerede. Men jeg vil slå den helt opp og rope: Mer av dette! Mer TV som rører oss. Mer TV som bygger fellesskap. Mer TV som minner oss på hva som virkelig betyr noe.