Hjem Spørsmål og svar Downs syndrom: Utfordringer ved mosaikk

Downs syndrom: Utfordringer ved mosaikk

Hei,

Jeg har et barn med mosaisk trisomi 21 som nærmer seg 2 år. Verdens deiligste barn (selvfølgelig).

Da vi fikk diagnosen gikk vi gjennom alle mulige tester og alt er heldigvis negativt; men vi venter og leter fortsatt etter tegn på at hen skal ha utfordringer. Og tanken; Når kommer det noe sitter sterkt i oss.

Hvor tidlig er det vanlig å se klare tegn på utfordringer?

Vi er så klare for å støtte og hjelpe og være der, men vet ikke hvor mye fokus vi skal gi en diagnose vi ikke ser?

Finnes det andre i samme situasjon? Jeg føler vi faller mellom flere stoler.

Mvh Mamma som mangler erfaring!
Anonym
Hei og takk for spørsmålet.

Til andre enn innsender som ikke vet hva mosaikk er kan dere lese om det her.

Årsaken til Downs syndrom er alltid knyttet til kromosom 21. Det finnes tre forskjellige varianter ved Downs syndrom:

1. Et ekstra kromosom på kromosompar 21. Dette er den vanligste årsaken og skjer i ca. 95 % av tilfellene.
2. Et ekstra kromosom 21 som har festet seg på et annet kromosompar enn 21. Det skjer i cirka fire prosent av tilfellene og kalles translokasjon.
3. Et ekstra kromosom 21 i noen celler. Det skjer kun i én prosent av tilfellene og kalles mosaikk.
Kilde: Downs syndom – Helsenorge


Så svar på spørsmålet ditt:

Det er veldig vanskelig å si noe om utfordringer. Det varierer veldig fra barn til barn. For utfordringer/risiko for sykdommer kan det se ut som det har litt å si hvilke celletyper som har trisomi 21. Forskerne vet nok dessverre ikke så mye her enda, men jeg tror ny informasjon vil komme, for det skjer veldig mye spennende innen forskning for mennesker med trisomi 21.

Jeg har gjort noen søk og fant fant denne organisasjonen, men har ikke noe videre kjennskap til den
International Mosaic Down Syndrome Association – About Us (imdsa.org)
 
Her er den nyeste artikkelen jeg fant, og den er ti år gammel…

Jeg vil også tipse deg om gruppen vår på Facebook. Der kan du stille spørsmål anonymt og kanskje kan du komme i kontakt med noen med erfaring rundt dette.

Med vennlig hilsen
Maria – fagrådsleder i Downs Syndrom Norge.
Maria Belland Olsen – fagrådsleder DSN, molekylærbiolog og forsker
Hei, og takk for interessant (og nydelig formulert) spørsmål.

Maria har svart godt på det allerede, og forslaget hennes, om å spørre i Facebook-gruppen om andre med barn med mosaikk vil dele erfaringer, støttes. Det kan være godt å snakke med noen med lignende erfaringer, kanskje også spørre i internasjonale grupper, siden dette er en så liten andel av Downs syndrom-populasjonen. Kanskje kan den lokale habiliteringen formidle kontakt med andre mosaikkforeldre også? Det blir viktig å ikke falle mellom to stoler, som det beskrives, med et barn som både skiller seg fra «vanlig» trisomi 21 og «vanlige» barn.

Spørsmålet viser behovet for mer forskning på denne gruppen. Men det viser kanskje også behovet for å nyansere og lage undergrupper for foreldre til barn med Downs syndrom, innad i Downs Syndrom Norge: Barn med mosaikk, barn med translokasjon, barn med tilleggsdiagnoser som autisme/ADHD etc. Barn med Downs syndrom er en så variert gruppe, og foreldrene har både like og ulike erfaringer – ikke alltid helt sammenlignbare. Det kan være sårt å kjenne seg annerledes i foreldregruppen, når man sammenligner sitt barn med andres, og synes ens eget barn kommer til kort. Men det kan også være en sårhet når det gjelder barn som jevnt over fungerer bra. Hvor hører man hjemme? Hvem kan man snakke fritt med, uten å føle seg misunt, eller privilegert? Alle trenger en (nokså) lik gruppe å lene seg på, der man kan snakke om det som måtte komme av utfordringer, uten å føle at man må ta hensyn til andres barns kanskje større vansker, eller andre foreldres såre punkter.

Det er ikke noen fasit for hvor tidlig man vil se utfordringer. Det vil komme utfordringer på noen områder, som kanskje motorikk, språk, somatikk, sosiale forhold, lærevansker.  Men utfordringene må ikke automatisk komme på alle områder – og det som måtte komme kan være lenge til. Det høres anstrengende ut å gå og vente på vanskeligheter som kanskje ikke kommer, eller kanskje kommer først om flere år. Det beste er kanskje å vente med bekymringene til utfordringene er der – og om det er mulig: Glede seg mer over barnet som det er, her og nå.

Med vennlig hilsen
Fagrådsmedlem i Downs Syndrom Norge
Downs Syndrom Norge

Erfaringssvar

Spør om Downs besvares av både fagfolk og folk med erfaring fra livet med Downs syndrom. Under finner du svar fra de med egen erfaring.

Mor til sønn (28) med Downs syndrom svarer:
Min sønn har Downs, mosaikk. Han er en flott fyr som greier veldig mye selv. Når han ble født var det 16 år siden det sist ble født et barn med type mosaikk. Ble vi fortalt.

Vår sønn var helt frisk, ingen tilleggssykdommer. Ingen ting ble oppdaget på ultralyd på forhånd. Fra legen fikk vi da beskjed om at det var vanskelig å si hvordan han kom til å bli. Han kunne bli alt fra «helt normal» til et barn med mange utfordringer. Og at det kom an på hva vi «puttet» inn, som ville bli avgjørende. Han er vår førstefødte så vi hadde ingen ting å sammenligne med. Han brukte litt lengre tid på å krype, og gikk først når han var 18 mnd. Han begynte å skravle tidlig og det kom tidlig ord.

Vi oppdaget tidlig at det var noe sant i det at hvor mye vi la inn, fikk resultater. Han hadde dårlig immunforsvar og hadde mye hals-, øre- og lungebetennelser, noe som satte han tilbake mye. Han fikk mandlene fjernet da han var 5 år, og siden har han vært utrolig lite syk. Han blir sjelden forkjølet, og Covid utspant seg som slapp og hes en dag.

Jo eldre han ble så ble gapet mellom han og de andre barna større. Han har hele tiden, også nå, lært mye, men det skjer i hans tempo, og med mange flere repetisjoner en f. eks lillesøstera måtte.

Mitt mål under hele hans oppvekst, og nå som voksen mann, har vært at alle skal se han. Hjelpeapparatet har vært veldig opptatt av diagnosen, men kanskje sett litt bort fra hvem gutten er. For oss har det vært viktig at han skulle vært med på alt som klassekameratene gjorde. Å alt går med de nødvendige tilretteleggingene.

Jeg forstår akkurat hva du sier med å falle mellom to stoler. Uttalelser som, han er jo så flink, trenger han dette. Han kan vente litt vi må ta hånd om de andre. Men jeg har stått på mitt, våre barn har krav på den hjelpen de trenger.

Jeg skjønner at dere kanskje bekymrer dere om hva som kan komme, men håper dere kan kose dere med barnet deres, og ta evt. utfordringer når de evt. kommer.
Anbefaler dere å involvere familie og venner, slik at barnet har en stor omgangskrets. Det vil være positivt på sikt.

Send inn ditt erfaringssvar

Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.

"*" obligatorisk felt

Send inn ditt erfaringssvar på spørsmålet her. Skriv svaret så anonymisert som mulig. Vi vil publisere svaret ditt etter kapasitet og etter gjennomgang av redaktør: Svaret ditt vil i størst mulig grad bli anonymisert, og vi forbeholder oss retten til å ikke publisere upassende eller støtende innlegg.
Gjør et valg i nedtrekksmenyen hvis du ønsker: Det kan være nyttig for de som leser erfaringssvarene å vite noe om hvem som har disse erfaringene.
Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Vi trenger deg som medlem!

Er du ikke medlem? Vårt unike kunnskapsfelleskap trenger din støtte. Sammen gjør vi samfunnet sterkere, klokere og mer fargerikt. Vår stemme høres bedre med deg med på laget, så bli medlem i dag og støtt felleskapet.