Hvordan møte og støtte et barns opplevelse av å være annerledes?
Hei, et barn jeg jobber med i barnehagen begynner nå å oppdage at det er noe som er «annerledes» med henne. Både yngre søsken og jevngamle vokser forbi og hun virker å kjenne på at hun ikke får til helt det samme. Hva er lurt å gjøre? Ønsker å støtte henne mest mulig i prosessen. Håper dere kan hjelpe meg og regner med dere har erfaring fra temaet.
Anonym
Hei.
Tusen takk for et fint spørsmål.
Jeg forstår det som at du jobber med et barn med Downs syndrom som begynner å kjenne seg annerledes og at andre barn «vokser forbi henne» og at hun ikke får til det samme som andre. Det er forsket lite på hvordan mennesker med Downs syndrom opplever å ha Downs syndrom. Og hvordan det oppleves vil nok variere fra barn til barn, fra person til person.
Først vil jeg bare fremheve at Downs syndrom er helt normalt! Downs syndrom regnes som en del av det normale menneskelige mangfoldet og det er også normalt å føle seg annerledes av og til. Men så skjønner jeg : når du stiller spørsmål om hva som er lurt å gjøre, at det kanskje ikke er så dagligdags likevel. Hvordan kan vi støtte barn som har Downs syndrom?
I en barnehage kan dette gjøres på ulike nivå: direkte mot det ene barnet som strever og sammen med hele barnegruppen.
Det er avgjørende å samarbeide med foreldrene til barnet her. Har hjemmet merket noe til denne problematikken? Og hva tror foreldrene er lurt og nyttig for å støtte barnet i utviklingen av en trygg identitet? Er det noe forskjell på barnet i barnehagen og hjemme ? Er det noe hun gjør hjemme, som hun ikke får til i barnehagen?
I arbeidet med barnet er det viktig å legge merke til alt det barnet er, å snakke med henne om det. Det kan være foran speilet: Du er jo så vakker, se på de nydelige øynene dine. Se på det herlige håret ditt. Osv. Og samtidig legge merke til alt hun gjør og så kommentere det på en positiv måte, gjerne så både hun og andre barn hører det: Du viser så mye glede. Du gir deg ikke før du får det til. Du går så fort i trappen. Du vasker hendene så nøye. Det er så hyggelig å snakke med deg om morgenen.
Dette kan dere utforske dere som jobber med barnet, og gjerne sammen med foreldrene. Det kan være fint å øve på dette rundt alle barna på avdelingen. Det er nyttig å øve på å se det enkelte barnet, hvem er barnet? Hva liker barnet? Hva håndterer barnet veldig bra? Prøv å finne situasjoner der hun kan skinne litt ekstra. Kanskje er hun den beste på avdelingen i tegn til tale? Og når ting ikke går; ta det på alvor: Jeg ser at du har veldig lyst å løpe like fort som de andre. Men vi kommer frem, og vi skal være sammen med de andre. Kan du samtidig vise at det er ikke så farlig? Det er ikke så viktig å nå til toppen av klatrestativet. Pytt sann, vi koser oss der vi er.
Sammen med hele barnegruppen kan det være fint å snakke om at alle er forskjellige, vi har ulike interesser og talenter, men er like viktige for fellesskapet. Det viktigste er ikke hva vi kan og får til, men at vi er her. Jeg mener ikke at vi ikke skal heie på gode ferdigheter, men alle har samme verdi uansett hva de får til eller ikke får til.
Det er innenfor rammeplanen å bruke god tid på dette temaet.
«Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre,
verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve
at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen
gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen
skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet
og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle
barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes
plass og verdi i fellesskapet.»
Det vil antagelig være godt for flere barn at det arbeides med dette.
Jeg anbefaler å lese denne boken om Johannes Jensen som føler seg annerledes sammen med barna.
https://www.norli.no/boker/barneboker/fra-4-ar/johannes-jensen-foler-seg-annerledes
Boka berører temaet direkte på en varm og humoristisk måte.
Statped har også laget dette materialet om temaet.
https://www.statped.no/sprakforstyrrelser/psykosiale-utfordringer-ved-sprakvansker/?_t_id=8DrSObK9aRu_vR51EnbuiQ%3d%3d&_t_uuid=7HGz0_zbQUWsmN-gd6Rbrw&_t_q=Psykososiale+vansker&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3aef3d3fed-6956-4012-9794-e10aef7f5655%2candquerymatch&_t_hit.id=Statped_ContentTypes_Pages_InnholdPage/_305d6942-0dda-4e15-81ab-0d3e49637ba0_no&_t_hit.pos=1
Det er også viktig å snakke om følelser, men det jobber dere sikkert med allerede.
Glede over å være seg selv, glede over å mestre, sorg og tristhet over å ikke få ting til.
Å snakke om det som er vanskelig kan bidra til aksept.
Lykke til med arbeidet! Og igjen takk for et godt spørsmål.
Beste hilsen
Karen Synnes, DSN fagråd
Tusen takk for et fint spørsmål.
Jeg forstår det som at du jobber med et barn med Downs syndrom som begynner å kjenne seg annerledes og at andre barn «vokser forbi henne» og at hun ikke får til det samme som andre. Det er forsket lite på hvordan mennesker med Downs syndrom opplever å ha Downs syndrom. Og hvordan det oppleves vil nok variere fra barn til barn, fra person til person.
Først vil jeg bare fremheve at Downs syndrom er helt normalt! Downs syndrom regnes som en del av det normale menneskelige mangfoldet og det er også normalt å føle seg annerledes av og til. Men så skjønner jeg : når du stiller spørsmål om hva som er lurt å gjøre, at det kanskje ikke er så dagligdags likevel. Hvordan kan vi støtte barn som har Downs syndrom?
I en barnehage kan dette gjøres på ulike nivå: direkte mot det ene barnet som strever og sammen med hele barnegruppen.
Det er avgjørende å samarbeide med foreldrene til barnet her. Har hjemmet merket noe til denne problematikken? Og hva tror foreldrene er lurt og nyttig for å støtte barnet i utviklingen av en trygg identitet? Er det noe forskjell på barnet i barnehagen og hjemme ? Er det noe hun gjør hjemme, som hun ikke får til i barnehagen?
I arbeidet med barnet er det viktig å legge merke til alt det barnet er, å snakke med henne om det. Det kan være foran speilet: Du er jo så vakker, se på de nydelige øynene dine. Se på det herlige håret ditt. Osv. Og samtidig legge merke til alt hun gjør og så kommentere det på en positiv måte, gjerne så både hun og andre barn hører det: Du viser så mye glede. Du gir deg ikke før du får det til. Du går så fort i trappen. Du vasker hendene så nøye. Det er så hyggelig å snakke med deg om morgenen.
Dette kan dere utforske dere som jobber med barnet, og gjerne sammen med foreldrene. Det kan være fint å øve på dette rundt alle barna på avdelingen. Det er nyttig å øve på å se det enkelte barnet, hvem er barnet? Hva liker barnet? Hva håndterer barnet veldig bra? Prøv å finne situasjoner der hun kan skinne litt ekstra. Kanskje er hun den beste på avdelingen i tegn til tale? Og når ting ikke går; ta det på alvor: Jeg ser at du har veldig lyst å løpe like fort som de andre. Men vi kommer frem, og vi skal være sammen med de andre. Kan du samtidig vise at det er ikke så farlig? Det er ikke så viktig å nå til toppen av klatrestativet. Pytt sann, vi koser oss der vi er.
Sammen med hele barnegruppen kan det være fint å snakke om at alle er forskjellige, vi har ulike interesser og talenter, men er like viktige for fellesskapet. Det viktigste er ikke hva vi kan og får til, men at vi er her. Jeg mener ikke at vi ikke skal heie på gode ferdigheter, men alle har samme verdi uansett hva de får til eller ikke får til.
Det er innenfor rammeplanen å bruke god tid på dette temaet.
«Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre,
verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve
at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen
gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen
skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet
og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle
barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes
plass og verdi i fellesskapet.»
Det vil antagelig være godt for flere barn at det arbeides med dette.
Jeg anbefaler å lese denne boken om Johannes Jensen som føler seg annerledes sammen med barna.
https://www.norli.no/boker/barneboker/fra-4-ar/johannes-jensen-foler-seg-annerledes
Boka berører temaet direkte på en varm og humoristisk måte.
Statped har også laget dette materialet om temaet.
https://www.statped.no/sprakforstyrrelser/psykosiale-utfordringer-ved-sprakvansker/?_t_id=8DrSObK9aRu_vR51EnbuiQ%3d%3d&_t_uuid=7HGz0_zbQUWsmN-gd6Rbrw&_t_q=Psykososiale+vansker&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3aef3d3fed-6956-4012-9794-e10aef7f5655%2candquerymatch&_t_hit.id=Statped_ContentTypes_Pages_InnholdPage/_305d6942-0dda-4e15-81ab-0d3e49637ba0_no&_t_hit.pos=1
Det er også viktig å snakke om følelser, men det jobber dere sikkert med allerede.
Glede over å være seg selv, glede over å mestre, sorg og tristhet over å ikke få ting til.
Å snakke om det som er vanskelig kan bidra til aksept.
Lykke til med arbeidet! Og igjen takk for et godt spørsmål.
Beste hilsen
Karen Synnes, DSN fagråd
Karen Synnes – lektor og pedagog, fagrådsmedlem DSN
Send inn ditt erfaringssvar
Vi vil gjerne høre dine erfaringer. Send oss dine erfaringer rundt dette spørsmålet.
"*" obligatorisk felt
Andre spørsmål
Relaterte temaer
Tema
Barn
Her finner du artikler og innhold som kan være aktuelt for deg som søker informasjon om barn med Downs syndrom
Tema
Barnehage
Her finner du artikler og innhold som kan være aktuelt for deg som søker informasjon om temaer knyttet til barnehage.
Tema
Småbarn
Her finner du artikler og innhold som kan være aktuelt for deg som søker informasjon om små barn med Downs syndrom.