Hvordan samarbeide best mulig med en person med Downs syndrom?

Hei og takk for et fint spørsmål. Det er fint å lese at du ønsker å få til et best mulig samarbeid. 
 
Alle mennesker ønsker å samarbeide med andre, men sosialt samspill er komplisert og vi er i ulik grad i stand til å få til dette.

Jeg vet jo ikke helt hva du ønsker å samarbeide om, eller i hvilke situasjoner du ønsker å samarbeide, men det å få til samarbeid kan være en fin aktivitet i seg selv. For eksempel: hva skal vi gjøre i dag, hva har du mest lyst til, hvem skal gjøre det, hvor foregår det, hva skjer når det er slutt osv. 

Hverdagen er jo sånn at det er noen ting man må og noen ting man kan velge. Hvilke valgmuligheter finnes? Medvirkning og selvbestemmelse er viktig for å få til et reelt samarbeid. Alternativet til samarbeid er jo instruks (og i ytterste konsekvens tvang) og det blir de aller fleste av oss ganske lei av i lengden. Alle mennesker har rett og mulighet til å påvirke sin egen hverdag, og har rett til å få velge der det er mulig, så hvis samarbeidet er vanskelig kan det være lurt å tenke gjennom om det er et reelt samarbeid, gis personen med Downs syndrom noen mulighet til å være med å påvirke situasjonen og å ta valg? 

Og dersom dere ønsker å få til et bedre samarbeid kan det vært lurt å sjekke ut noen forhold: 
– Hvordan er kommunikasjonen: er den tilpasset personen med Downs syndrom sitt behov for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon ; symboler, bilder, talemaskin, tegn, skrift)?
– Er ordene som brukes kjente og forståelige for alle i samarbeidet?
– Er setningene korte og lett å henge med på?
– Er det bruk av bilder, humor eller ironi som kan gjøre budskapet utydelig å oppfatte?
– Gis personen nok tid til å oppfatte det som blir kommunisert og gis hen nok tid til å komme med et svar?
– Er det mye følelser i kommunikasjonen? Er noen irritert, oppgitt, trøtt eller lignende ? 
Dette er spørsmål ansatte kan bruke  når situasjoner skal forberedes og evalueres. 

Dersom det er noe vi må gjøre denne dagen kan det være avgjørende å ha en dagsplan og en plan for det som skal gjøres . Dette kan være en digital dagsplan fra hjelpemiddelsentralen eller et ark med symboler eller tekst eller begge deler. Det kan være en remse med borrelås og bilder som settes fast på denne i den rekkefølgen det skal foregå. Det siste eksempelet gjør det lett å endre rekkefølgen og det kan også være mulig å ta bort noe hvis det er ønskelig/mulig. 

Ofte får man best kontakt hvis man viser at man har god tid, har forventninger til at samarbeidet kommer til å bli fint, og hvis man først viser interesse for hva personen holder på med der og da. » Å ja du hører på denne sangen! Den er kul!» Pause. «Har du begynt å bli sulten nå? Jeg er litt sulten.» Pause. «Nå kan vi lage litt middag. Det er så koselig.» Osv. osv. 
I pausen kan du vise at du forventer et svar enten med tale, tegn eller annen ASK, eller med kroppsspråk. Ser hen litt opp, begynner hen å vende seg mot deg ? Eller er hen helt opptatt av noe annet? I så fall hva?

Det er letter å få til et samarbeid hvis personen er godt forberedt og vet hva som skal skje. Mange erfarer at rutiner er lettere å gjennomføre enn spontane utflukter og annerledes dager på skole/jobb. Men det kan gå lettere hvis det er godt forberedt . Det er skummelt å bli med på noe vi ikke vet hva er. Her kan det også være fint å vise selv hva som skal gjøres; for eksempel hvis det skal skrelles gulrøtter er det fint å ha to skrellere og to gulrøtter også gjøre det sammen. Dette kan også gjelde oppgaver på skolen og i arbeidslivet. Det kan også hjelpe med øvelse. Mange repetisjoner gjør susen. Dersom flere personer jobber sammen med de samme oppgavene med en person med Downs syndrom er det fint å snakke sammen og gjøre ting på en felles, gjennomtenkt måte. Eks: når vi skreller gulrøtter pleier jeg å si at det er best å skrelle dem under rennende vann, hva gjør dere ? Da kan det komme frem at andre ber personen med Downs syndrom skrelle rett over søppelbøtten. Da kan det bli litt komplisert å samarbeide. «Du sier vi skal skrelle over søppelbøtten, men i går sa X at jeg skulle holde gulroten under rennende vann og det synes jeg fungerte veldig fint.»

Mange mennesker med Downs syndrom har språkvansker på ulike nivå. Det kan for noen være utfordrende å argumentere hardt og effektivt for sitt syn. I noen tilfeller kan det da være en løsning å la være å gjøre noe som helst. For eksempel å bare stå helt i ro med gulroten i hånden. 

Vi som jobber med mennesker har ansvar for den gode stemningen. Vi kan si hyggelige ting, smile og vise at vi holder motet oppe. Vi har et ekstra ansvar for å tilføre energi i samarbeidet, samtidig som vi er lydhøre for hva den andre faktisk vil og hvordan hen har det. 
Det kan være fint å tenke gjennom følgende spørsmål: Hva er viktig og nødvendig å få til sammen, hva er ikke nødvendig og hva er hens ønsker i situasjonen?
 
Lykke til med den viktige jobben du gjør. Jeg håper du får noe ut av dette svaret. 

Med vennlig hilsen
Karen – fagrådsmedlem i Downs Syndrom Norge