Hvordan tilrettelegge i barnehagen?

Hei, og gratulerer med barnehagebarn!

Barn med Downs syndrom kan delta i barnehage på lik linje med andre barn. Mange får det bedre i barnehagen hvis det gjøres noen tilpasninger. Tilpasningene som gjøres for barn med Downs syndrom er bra for alle barn. Barn med Downs syndrom er veldig forskjellige, men er først og fremst barn som alle andre barn. Barn trenger å få være en del av fellesskapet, bli kjent med andre, leke og lære.
 
For barnehagen er det viktig å ha en åpen holdning og gjøre barnehagen så inkluderende og tilgjengelig som mulig. 
 
Før barnet starter i barnehagen er det viktig å innlede et tett samarbeid med hjemmet til barnet og med andre instanser som jobber med barnet, Dette kan være ppt, spesialpedagog, logoped, fysioterapeut, ergoterapeut og andre fagpersoner. Familier blir oftest eksperter på egne barn. Familien kjenner barnet godt og vet hva barnet trenger og blir derfor en viktig samarbeidspartner i målarbeidet. Sammen kan vi legge til rette for at barnet får en meningsfull og aktiv barnehagedag med mye mestringsglede. 

Mange barn med Downs syndrom trenger Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av tegn til tale, symboler og etterhvert skrift. Det er aldri for tidlig å begynne med ASK, og barnehagen bør hele tiden være et skritt foran barnet i språkutvikling. 
 
Mange barn med Downs syndrom trenger ekstra oversikt over dagen sin og kan ha nytte av en dagsplan. Dette kan være en en visuell fremstilling av hva som er det neste som skjer, for eksempel bilder eller symboler. Mange liker også å være litt forberedt,  og det er viktig å snakke både med barnet og hjemmet om hva som skal skje. Det er særlig viktig å forberede på dager som bryter med rutinen. Barnet kan forberedes med bilder, symboler, konkreter og tegn til tale. Hvis hjemmet får beskjed i god tid, kan også de være med å forklare og forberede barnet. 
 
Noen barn med Downs syndrom begynner senere å gå enn andre barn, da er det viktig å tilpasse aktiviteter og turer slik at alle barn kan være med. Mange barn med Downs syndrom kan ha større utfordringer med motorikken enn andre barn. Både finmotorikk (å perle) og grovmotorikk (å klatre i klatrestativet). Det hjelper å øve og det hjelper å ha gode rollemodeller. Det er fint å få så mange repetisjoner som barnet trenger, sammen med andre barn og voksne.
   
De fleste barn Downs syndrom er hypotone altså har de svakere muskeltonus enn andre barn og trenger derfor flere erfaringer og mer øvelse med å gripe objekter og koordinere bevegelsene.

Noen barn med Downs syndrom er vare for lyder og trenger å leke og å være i roligere omgivelser noen perioder i løpet av dagen. Det er fint å få leke i mindre grupper og mange har glede og nytte av voksenstøtte i leken. Den voksne må vurdere hvor tett på leken og hvor delaktig det er nødvendig å være. For de fleste er det ikke nødvendig med mye tid alene på et grupperom. Det kan være nyttig å være i mindre gruppe dersom det skal øves på noe nytt, før det skal øves og brukes sammen med andre.
 
Noen barn med Downs syndrom har nedsatt syn og selv om barnet har briller, så kompenserer ikke brillen fullt ut. Dette må barnehagen ta hensyn til for eksempel med å vise ting litt ekstra nærme i samlingsstund og ellers , eller lage illustrasjoner /oppslag med ekstra kontraster. 
 
Noen barn med Downs syndrom har nedsatt hørsel og noen har hørerapparat. Å ha nedsatt hørsel er krevende og slitsomt. Det er viktig å være oppmerksom på dette i kommunikasjon med barnet for eksempel når det gis beskjeder eller når det fortelles eventyr. Tegn til tale vil være til god hjelp.

Jeg vil anbefale boken «Downs syndrom – de første årene» og STATPED sine ressurser om barnehage.

Downs syndrom – De første årene – Skauge Forlag
Barnehage | statped.no

Med vennlig hilsen Karen