Råd fra andre foreldre den første tiden med babyen?

Husk å puste Livet eller barnet du har fått blir kanskje annerledes enn tenkt, men det blir fint likevel. Hjertet rommer så uendelig mye

Klart du blir bekymret for helse og medisinske utfordringer: Be om råd. Spør helsepersonell om hjelp og støtte ved behov. Klart du blir usikker; Ta kontakt med foreningen rundt deg og hør om du kan få prate med noen som har vært i samme situasjon. Klart du kan møte ulike holdninger rundt deg, både fra helse, familie og venner: Prøv å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Dette er ditt barn og du vil gjøre det beste. Prøv å være stolt. Elsk

Pust, ta ett øyeblikk om gangen, deretter timer, så dager og uker…gled deg over barnets alle små og store framskritt, akkurat som andre barn har i sitt tempo. Vær forberedt på at noe kan ta lengre tid enn for andre, men ofte faller mye sakte men sikkert på plass. Gjør det ikke det; Ikke vent ta kontakt med spesialisthelsetjenesten, be om hjelp og gjør så godt dere kan. Ingen kan be om mer. Ikke ta sorgene på forskudd, ikke les for mye på nett . Ta ett skritt og en utfordring om gangen. Du har lov til å være redd, kjenne på sorg og usikkerhet. Det har vi alle gjort i større og mindre grad. For mange er dette følelser som aldri helt forsvinner, som kommer og går, kanskje særlig når en tenker på framtid og ser andre barns utvikling. Det er lov og helt naturlig, men gjør så godt du kan med å ikke falle dypt ned i det. Gjør du det; søk hjelp

Alt du tenkte du skulle gjøre, gjør det i den grad det er mulig: kos, kyss, klapp, ta og føle på, bær nær, syng, les, prat, gå tur, vær synlig, inviter familie og venner. Feire! 😀

Hilsen mor til datter med Downs syndrom

Mitt beste råd, som vi selv fikk av fysio da vi var på nyfødtintensiv og nylig hadde fåttt bekrefta syndromet, var: «Okei, barnet har Downs syndrom, hva så?» Barnet er velskapt og er akkurat slik hun er ment og være. Vilde er Vilde, ikke Downs syndrom. Nyt babybobla, og vær som alle andre nybakte foreldre. Eneste forskjellen i starten er at barnet/ familien får mer oppfølging. Ikke stress, unngå google, og bare fokuser på å bli kjent med babyen deres.

Ellers hjalp også mye det «brevet» i Veslas koffert som heter: «Velkommen til Nederland» av Emily Perl Kingsley.

Hilsen mor til datter med Downs syndrom

Først: Gratulerer så mye . Å få et barn med Downs er for de fleste et sjokk, spesielt hvis man ikke hadde en anelse i forkant av fødselen. Vanskelig å ramse opp gode råd da der er mange avhengig av hvem man snakker med, men når det evt sjokket er lagt seg litt må dere se fremover og vite at dere kommer til å få ufattelig mange gledesstunder i årene som kommer. IKKE gå inn i en depresjons- eller fortvilelsesfase men tenkt fremover på en positiv måte. Alt ordner seg og det er mye god hjelp å få. Snakk med venner, familie og ikke minst med andre foreldre som har barn med Downs. Få dere et nettverk med foreldre i samme situasjon. Vi har alle så ufattelig mange gledesstunder å se tilbake på. Og få et barn med Downs syndrom er på mange måter en berikelse i livet for foreldre og øvrig familie.(Og jeg for min del har nå 26 års erfaring med min Downs sønn).

Hilsen far til sønn med Downs syndrom