Råd fra andre foreldre om skolestart?

Svar fra mor til datter med Downs syndrom:

Vi har skolestarten i år og mitt beste tips er å starte prosessen tidlig. Da har dere god tid til å få på plass alt som må plass før skolestart, så man slipper å havne «bakpå».

Vi hadde første møte med skolen på høsten året før. Her fikk vi fortelle om Kristine, hvem hun er og hva hun eventuelt ville trenge ved skolestart. Vi fikk tydeliggjort våre forventninger til skolen. Noe som er viktig for oss er at hun skal inkluderes i klassen og ikke tas ut på grupperom. All spes.ped skal foregå i klasserommet. Vi var også veldig tydelige på at hun må ha tilsyn 100% av tiden hun er på skolen/SFO.

Skolen var også med på ansvarsgruppemøtene i barnehagen det siste halve året.

Barnehagen var på besøk til skolen flere ganger både inne og ute. Vi lekte i skolegården med jevne mellomrom i helgene. Vi gjorde skolen til en trygg og god plass å være.

I oppstart hadde Kristine med seg støttepedagogen fra barnehagen. Hun var med noen timer hver dag i 14 dager da Kristine startet SFO i august. Det var gull!

I starten må man være ganske tett på. Man må informere og følge hele tiden. Det er dessverre ikke sånn at dette alltid går av seg selv. Skolene er ikke alltid like flinke til å følge opp elever med særskilte behov, men her er selvfølgelig variasjonene store.

Vi har veldig god og positiv erfaring med skolen, og det tror jeg handler mye om den gode kommunikasjonen vi har bygget. Kristine stortrives og gleder seg til hver ny dag.

Masse lykke til! 

Svar fra Anne-Lin Sæterstøl, pedagog og mamma:

I forhold til overgang mellom barnehage og skole, eller mellom skoleslag, er erfaringen at noen av det viktigste er å ha et team rundt barnet. Å ha kun én dedikert voksen som skal være med barnet er veldig sårbart. Hvordan sikre at barnet blir forstått, får den støtten barnet trenger til smått og stort hvis personen er borte? Det skjer. Derfor er det viktig å sørge for at det er ca 3 personer rundt som «kan» barnet godt. Dette gir økt trygghet for alle, barn, foresatte og skole/barnehage. I det lange løp ruster det også barnet for framtiden; få har en voksen rundt seg hele tiden.

God kommunikasjon og informasjonsflyt er essensielt. Det er ulike måter og verktøy til å få dette til. Dialog mellom hjem, bhg., skole eller Sfo for å finne fram til en måte som funker best mulig for partene er viktig. Det enkle er ofte det beste, noen er det å bruke sms, eller en god gammeldags skrivebok nok. Dette må en finne fram til. Finnes også kommunikasjonsverktøy og ulike apper. God informasjonsflyt begge veier sikrer også tryggheten og gjør at feilinformasjon eller glipper raskt kan ryddes opp i.

Ett annet superviktig moment er å sikre at de rundt barnet er motivert og har et sterkt ønske om å finne ut hvordan de best mulig kan kommunisere med barnet. Vi vet at barn med Downs syndrom har ulik grad av verbal tale, men alle barn og alle mennesker kommuniserer om det er gjennom verbal ( ord, lyder) eller nonverbal tale ( kroppsspråk, blikk, taktilt), eller en god blanding som de fleste av oss gjør

Om visuell støtte som bilder, konkrete, tegninger, tegnspråk eller tegn til tale må til, og en miks av dette må ofte være med i utviklingen av barnets kommunikasjon og språkutvikling, trenger en ett team og en bhg./skole som går all in. Både voksne og barn må ta del i dette for å få til en god, trygg, utviklende og inkluderende praksis med plass til alle.

I alt overgangsarbeid er det lurt å komme i gang så raskt som mulig; ta kontakt med aktuelt sted, be barnehagen ta kontakt med skole/sfo. Gå på besøk, og be skole komme på besøk. Opprett samarbeidsmøte der aktuelle aktører er med. Hvis det er mulig

 Jo mer informasjon en får utvekslet og jo bedre dialog, jo tryggere vil både barnehage, skole og Sfo oppleves. Det betyr ikke at det ikke kan oppstå glipper, og noen ganger er systemet rundt og ikke minst kommuneøkonomien til å få grå hår av, men hvis en tenker at alle vil det beste for barnet, så hjelper det litt.

Vennlig hilsen Anne-Lin, pedagog og mamma