«Psykisk helse og Downs syndrom» med psykologene Marie Haavig og Aina Holmén
Med fagkunnskap og egenerfaring
– Jeg heter Marie Haavig og er psykolog. Jeg har to barn hvorav den ene, Einar på 13 år, har Downs syndrom.
– Og jeg heter Aina Holmén, jeg er også psykolog, det er litt derfor vi er her i dag. Jeg har 4 barn, hvor eldstemann Albert på 7 år har Downs syndrom. Det som er litt fint, synes vi, er at i dette webinaret får vi brukt fagkompetansen vår, men også vår erfaring som mødre eller pårørende, som vi håper kan belyse psykisk helse litt ekstra.
Med en optimistisk vri starter Aina og Marie webinaret med å snakke om en engelsk undersøkelse. I undersøkelsen spurte forskere personer med Downs syndrom om hvordan de så på seg selv, livet sitt og familiene sine.
– Det viste seg at gjennomsnittet ligger langt over andre, hva gjelder livskvalitet, sier Aina. – Veldig mange mennesker med Downs syndrom svarer at de er godt fornøyd med seg selv, familien sin og livet sitt. Og det tenker vi er et godt utgangspunkt for det vi skal snakke om i dag, for alle har en psykisk helse.
De syv psykiske helserettighetene
Arne Holte, psykolog og professor i helsepsykologi, har identifisert syv psykiske helserettigheter som blir brukt som utgangspunkt for dette webinaret. Aina og Marie mener det er en god idé å printe ut rettighetene og jobbe med de på lang sikt.
Helserettighetene finner du på denne linken
I webinaret går Aina og Marie gjennom de syv punktene, men de utbroderer også med egne erfaringer og svarer på spørsmål underveis. Her kommer noen av punktene de går igjennom:
Identitet og selvrespekt
Identitet og selvrespekt handler om at du vet hvem du er, at du har en slags følelse med hvem du er og at du har en slags selvrespekt for den du er.
– Om jeg tenker på min sønn Einar, så betyr det at han vet hvem han er, at han liker seg selv. Det håper jeg i alle fall, sier Marie.
– Det å kunne plassere seg selv og finne ut hvem jeg er, er veldig viktig for en god psykisk helse. Det å vite hvem jeg er, hvem søsknene mine er, hvor bor jeg, hvor bor besteforeldrene min, alle de tingene som kanskje ikke tenker relaterer seg til psykisk helse er viktige, istemmer Aina.
Alle mennesker skal ha tilhørighet et sted
– Alle mennesker bør føle at de er en del av en gruppe, sier Marie og trekker frem familie, jobb, vennegjengen som eksempler. – Jeg tenker at det på en måte er selvsagt, men allikevel er det fint å ha det tydelig sagt: hvor avgjørende tilhørighet er for å ha en god psykisk helse.
Felleskap
De snakker videre om at mange ofte ser på psykisk helse og tilhørighet er et ansvar helsevesenet har. Dette prøver de to å skifte litt fokus på, for tilhørighet og felleskap er noe man finner hjemme, på skolen, i fritidsaktivitet i familien, noe alle rundt kan hjelpe til med, eller noe man kan jobbe med som tema i ansvarsgruppe.
– Felleskap og tilhørighet handler om å ha gode relasjoner til andre mennesker. Det kan være alle steder barna våre får trygge og gode relasjoner, sier Marie.
Mestring i psykisk helse perspektivet
– Med mestring i psykisk helse perspektivet så tenker vi på mestring på å best mulig kunne ta vare på seg selv. Min erfaring som mamma er at vi ofte snakker om mestring i barnehage- og skolesituasjon der vi skal trene på det eller det. Men mestring handler også om å få til ting for å føle seg som en tilstrekkelig person, sier Aina.
De viser til at man kan få hjelpemidler av kommunen som kan gjøre det enklere for barna å finne mestringsfølelse. Som for eksempel gjennom å sykle eller svømme.
Deltagelse og involvering
Og da er man over på neste punkt, nemlig deltagelse og involvering. Om du mestrer sykling og svømming kan du også være sammen med andre, på dine egne premisser. Og føle mestring sammen med andre.
– Å kunne være med på ting uten at det blir en høy terskel, sier Aina og viser til at de i familien prøver å tenke på hva Albert kan være med på uten at det krever så mye ekstra.
– Men det å føle sin mestring sammen med andre er veldig viktig.
Mening med livet
– Arne Holte er også opptatt av at alle skal ha en mening med livet deres. At det skal være et poeng med at nettopp vi er her på jorda. At det skal oppleves meningsfylt, sier Marie.
– Jeg tror dette er særlig viktig for mennesker med Downs syndrom, fordi de kan føle at de trenger så mye hjelp. Dette kan kanskje bli ekstra aktuelt når man blir voksen, da gjennom dette med å ha en jobb – og bety noe for andre.
Trygghet
– Trygghet er avgjørende for psykisk helse, hos både barn og voksne. Føler du deg ikke trygg er du alltid litt på vakt, har litt angst, og er litt urolig. Rett og slett aktivert, og det er dårlig for helsa, sier Marie.
– Trygghet handler om kommunikasjon. I hvilken grad klarer du å kommunisere dine egne ønsker og behov. Og i hvilken grad klarer hjelpeapparatet å tilrettelegge, sier Aina.
Anbefaling om både legesjekk og videre lesning
Gjennom resten av seminaret går de to psykologene og mødrene gjennom samspillet med boliger, helsesystemet og hvilke rettigheter man har. Dette gjelder også helsesjekker. – Hvorfor bidrar dette til god psykisk helse? Jo, fordi mennesker med Down syndrom har mindre mulighet til å si fra om ting som gjør vondt, eller ting som plager de. Desto viktigere er det å ha jevnlige sjekker hos helsepersonell som kjenner deg, sier Aina.
Marie og Aina sier at de som fagpersoner liker dokumentert behandling og anbefaler boken “The Guide to Good Health for Teens & Adults With Down Syndrome”
Webinaret ble innspilt i 2020.